Alle andre har den der Svea-­jakka, selv om den er så dyr ... og noen har til og med to. Er de ekstra heldige? Betyr dette at alle bør ha to Svea-jakker for å ha det optimalt? Eller at alle andre skal begynne på innebandy, selv om de bare er fire år og har nok med å koordinere bein og armer på en gang? Og så skal de i tillegg løpe etter ball med en kølle (er det forresten kølle det heter?) OG følge spillereglene i tillegg.

Jeg har stått i sistnevnte dilemma selv da min sønn på fire år hadde muligheten til å begynne på innebandy. Han hadde liten lyst, og visste heller ikke hva det var. Jeg som mamma syntes det var for tidlig å skulle begynne med en såpass avansert sport, men alle andre skulle jo... så da burde kanskje min sønn det også? Var det bare jeg som tviholdt på barnehage-barnet mitt? Slike spørsmål skapte usikkerhet, så jeg måtte ta noen ekstra runder i forhold til hva som var viktigst... var det hva sønnen min og jeg mente og ønsket, eller var det hva alle andre skulle og mente?

Jeg tenker at i en hektisk hverdag, i en verden som spinner stadig raskere med økende krav, så trenger vi en trygg havn. Både barn, ungdom og voksne trenger et sted som er trygt og kjent hvor vi kan legge til kai. Havet kan være uforutsigbart og skiftende, alt etter hvordan været er. Omgivelsene våre skifter i et stadig økende tempo, og dette krever mer av oss som individer og familie. Vi trenger å legge til kai i en kjent og trygg havn.

Hva består så en trygg havn av? Siden vi alle har egne oppfatninger, blir svarene forskjellige, alt etter hvem man spør. Felles for alle er blant annet dette med verdier. Kjenner du dine egne og familiens verdier, så blir det lett­ere å vite hvor en skal søke ly når stormen om Svea-jakka eller innebandy-for-fireåringer-debatten dukker opp.

Og hvordan vet du da hva som er dine verdier? Her kan du gå på oppdagelsesferd i deg selv. Det kan være både spennende og gøy, men også litt ubehagelig. Kanskje noen av de verdiene du finner krever at du må gjøre endringer i hverdagen for å kunne imøtekomme dem. Tenk hvis du finner ut at mer tid sammen med barna er en viktig verdi, og dette gjør at du må jobbe mindre. Tenk hvis du må bo billigere for å kunne ha råd til å jobbe mindre. Hva er viktigst? Hva er det som gjør deg trygg og glad? Hva er det som gjør deg utrygg, trist eller sint? Når er det du ser at barna dine har det bra?

Svarene på disse spørsmålene er det du som har og de kan være vidt forskjellig fra naboen sitt svar. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig eller galt, men det er du som vet hva som er best for deg og din familie. Svar­ene kan gi deg et kompass som gir retning i livet ditt, og som sier noe om hva som er en trygg havn for deg og din familie.

Både barn, ungdom og voksne har mer effekt av handling enn ord. Vi kan fint si til barna våre at de er viktigst i livet vårt, men hvis vi ikke tilbringer tid med dem vil ikke ordene våre ha noen tyngde. Voksne er rollemodeller for barna, de gjør ikke hva vi sier, men de gjør det vi gjør. Skru av TV, telefoner og støy fra verden utenfra i kveld, og snakk sammen i familien om hva som er viktig for dere. Dette viser barna at de blir tatt på alvor, og at dere tar dere selv på alvor. 

Lykke til på oppdagelsesferden!