Jan Baker fyller 80 på lille julaften. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Museet for samtidskunst og de fleste andre steder der «de store» har fått plass. Etter debuten på Høstutstilingen i 1967 har det også blitt en rekke utstillinger både i inn og utland. Etter all berømmelse, Kongens gull og annen heder – tror du han er blitt høy på seg selv?

Nei da, han er og blir Jan Baker, sønn til baker’n på Stange. 

– Far min ble alltid bare kalt baker’n og vi unga ble dermed baker-unga, selv om vi het Johnsen. Da jeg debuterte på Høstutstillingen hadde jeg begynt å signere bildene mine med Baker. Deretter har det blitt slik. Jeg vokste opp i Roa, sør for Lindstadsaga og ved Våltjønnet. En oppvekst og en tilknytning jeg er stolt over og har mange gode minner fra. Selv om jeg reiste ut allerede som 15-åring, for å begynne på Kunst- og håndverkskolen, har jeg hele tiden holdt god kontakt med Stange, ikke minst idrettslivet. Stange-tilknytningen har også vært reflektert flere ganger i arbeidene til den kjente og allsidige kunstneren.

Inspirert av lokalene

Etter forespørsel og besøk på Hamar Sagbladfabrikk i fjor, var det lite tvil hos Jan Baker.

– Oi, her skal vi lage utstilling, var min reaksjon. I 2018 og 19 har jeg jobbet svært mye mot nettopp denne utstillingen. Her har jeg med både malerier, trykk, tegninger og raderinger. Det er tildels svært store og omfattende arbeider. Jeg gleder meg til å se og høre publikums reaksjoner.

I den omfattende utstillingen i galleriet på Sagbladfabrikken kan publikum blant annet møte drager, masker, stjernenatt, byer og personer. 

Kunstfortellinger

– Det er fortellinger i alle bildene. Her er mye ironi – selvironi er en selvfølge, sier Baker.

Det blir lett surrealistisk, samtidig med fantasien er harmoni hele tiden med. Som i selvportrettet «Blå kveld». Selv om modellen til synelatende «gir faen», er ikke noe tilfeldig. Alt er med å bygge opp bildet.

Selv om kunstneren snart er 80, er det lite som tyder på at han er på veg ned aktivitets-trinnene. Allerede 23. november er det ny utstilling, denne gang i Sarpsborg.

– Dette med å skape noe har på mange måter vært hele livet mitt. Fantasien har ikke manglet og allerede som liten gutt tegnet jeg krokodiller og fortalte om at «I Våltjønnet, der var det krokodiller». Naboen trodde ikke på dette, men da sa jeg, ikke bare krokodiller - i tjønnet har jeg til og med sett hvalross!