Mandag forrige uke fikk vi beskjeden som vi hadde håpet så inderlig vi skulle slippe å få; Odd Arild Mygland var gått bort.

Vi var mange som håpet og ventet sammen med Odd Arild gjennom sykdomsperioden. Redningen visste vi måtte være et nytt donorhjerte. Da han endelig ble sendt til Oslo for operasjon, steg optimismen hos oss alle. Vi ønsket så inderlig at dette skulle bli starten på hans nye liv. Men slik gikk det ikke. Hjertetransplantasjonen ble ikke vellykket, og fikk den tyngste utgangen den kunne få. Odd Arild sovnet inn på kvelden, søndag 27. september. Han ble ikke mer enn 51 år gammel.

Odd Arild var en sentral og kreativ person innenfor flere deler av kulturlivet i Stange, og da særlig i Vallset. Både som musiker, konferansier, ildsjel på Festplassen og ikke minst hans sterke engasjement i Væillsetrevyen. Han var en sterk bidragsyter til produksjonen av både sketsjer og musikk i revyen, og slik sett en viktig person i forhold til oppbyggingen av Væillsetrevyen til en av de største publikumsmagnetene i kulturlivet på Hedmarken. Gjennom revyen bidro han til at tusener av vallsetinger, stangesokninger og andre tilreisende fylte Vallset samfunnshus med latterkule etter latterkule.

Humoren han presenterte var aldri ondsinnet. Enten han parodierte den kjente kokken Brimi, danskebåtmusiker med lilla dressjakke eller andre kjente størrelser i det lokale miljøet, var det med omsorg og respekt. Det var alltid en ære å bli parodiert av Odd Arild og hans kolleger på scenen.

For oss i Stangeavisa fikk vi et ekstra nært forhold til Odd Arild, da han startet som avisens ukentlige «instatusjtegner».

Det begynte med at han satt sykemeldt hjemme under OL i Sotsji i Russland, vinteren 2014. Som sportinteressert fulgte han med på mange av sendingene, der han lot seg inspirere av kommentatorene til å tegne det de faktisk sa. For eksempel nordmenn med kanonski på beina (kanoner på føttene). Eller at Ole Einar hadde kjempeski (ekstra store ski).

Instatusjideen ble til en fast, ukentlig spalte her i Stangeavisa. For Odd Arild var humor i hverdagen en viktig måte å overleve på. Et effektivt tiltak for å holde tunge tanker på en armlengdes avstand. For oss som avislesere ble instatusjtegningene et ukentlig høydepunkt. En god dose humor som vi gledet oss til.

Instatusjspalten var et ukentlig innslag i Stangeavisa helt fram til midten av februar i år. Da ble sykdommen for krevende for Odd Arild, og det ble vanskelig å levere fast.

Odd Arild var gjennom hele sykdomsperioden åpen og ærlig om sin egen helsesituasjon. Han ga hjertesyke og folk som står i donorkø et ansikt utad. Både gjennom intervjuer i riksmedier, lokale medier og på sosiale medier på nettet.

Også i Stangeavisa fortalte Odd Arild om sin livssituasjon. Men han var nøye med å presisere at det viktigste for ham, var donorsaken. Ikke ham selv. Tittelen på saka ble «– Jeg skal stå på revyscena igjen!». Og den ukuelige optimisten Odd Arild fortalte blant annet om hvor viktig humoren var for å holde ham oppe. Og målet om å komme 100 prosent tilbake på revyscenen.

Men slik gikk det ikke. Det er utrolig trist, rart og tungt at en person som til de grader var tilstede i hverdagen vår, er borte. Vi delte alle håpet og forventingene hans om et nytt liv med nytt hjerte, men utfallet ble et annet.

I de fleste av instatusjtegningene til Odd Arild var det tegnet inn en fugl. 26. juli i år skrev han på Facebook dette om hvorfor fuglen dukker opp på tegnebrettet hans:

«... noen lurer kanskje på hvorfor den fuglen dukker opp på de fleste av tegningene mine. Den står og ser på morsomhetene med et lurt smil. Den fuglen symboliserer min mor som gikk bort for snart tre år siden. Jeg har alltid elsket å få folk til å le, og spesielt mor. Mor var veldig glad i småfugler, så det er min måte å minnes henne ved å tegne inn henne som en småfugl. Og at hun sitter og følger med og humrer og ler.»

Nå er det en trøst å tenke på at Odd Arild er sammen med mor si, at de to igjen kan sitte å humre og le sammen.

Våre tanker går i dag først og fremst til Odd Arilds nærmeste; hans kjære Kari, Emil og Emma og far Tormod. Men også til hans øvrige familie, venner, kollegaer og et helt lokalsamfunn som har mistet en venn, humørspreder, omsorgsperson og støttespiller.

Vi lyser fred over Odd Arilds minne.

Dan Cato Røe

Gjermund Trøan

Rune Aasen

Lars Kristian Seierstad